I 1996 ble Monika Elisabeth Benserud født inn i det som var Norges største friidrettsfamilie. Allerede som 3-4 åring begynte hennes karriere innen friidrett. Siden det har hun vært gjennom flere skader og tilbakefall, men aldri gitt opp. 

I dag er hun 23 år gammel, bor i Aalborg i Danmark, er utdannet fysioterapeut og er toppidrettsutøver i tresteg, sprintløp og lengdehopp. 

Les om hvordan Monika kom dit hun er i dag, hvordan hun drar seg opp på dårlige dager og hva hun legger i å leve sitt beste liv.

Hva er bakgrunnen din?
Jeg ble født i 1996, inn i Norges daværende største friidrettsfamilie. Derfor fikk jeg tidlig forståelse og respekt for verdien av fysisk aktivitet og dens betydning. Jeg er født og oppvokst i Bergen med to søstre og tre brødre, og begynte friidrettskarrieren i en alder av 3-4 år. Like etter videregående flyttet jeg til Danmark, og har nå bodd her i nesten fem år.

Hvordan starter du dagen på best mulig måte?
Jeg står opp to timer før skolen eller jobb starter, kjører normalt en liten løpetur eller noen stabiliserende core-øvelser før frokost, for å kunne kose meg med en lang og rolig frokost mens jeg ser på TV. Deretter kommer skole eller jobb, og hovedøkta blir prioritert på ettermiddagen. 

Hva gjør deg mest inspirert? 
Det er flere ting. Jeg kan inspirere meg selv under gode økter og riktig fokus, musikk og visualisering. Andre utøvere er definitivt også med på å skape inspirasjon. Jeg har flere ganger sett at noen av de jeg har trent med tidligere, eller som er på min alder, plutselig får et fantastisk rykk i trening – det pusher meg enda mer!

Hvordan fikk du interesse for friidrett? 
Det er familieidretten vår, så den ble jeg født inn i og jeg kunne ikke vært mer takknemlig for det. 

Hvordan kom du dit du er i dag?
Med vinnerinstinkt og en usunn stahet. Jeg har vært gjennom et voldsomt antall skader og tilbakefall, med krykker og operasjon, men jeg har holdt hodet kaldt og bestemt meg for at 23 år er en for ung alder til å legge opp.

Hva er det beste og verste med jobben din?
Den indre følelsen av glede og tilhørighet, som jeg kjenner etter en god og tung økt, finner jeg på friidrettsbanen. Den bekrefter identiteten min. Det verste er å kjenne motgang uten å kunne setter fingeren på hva som holder deg tilbake. Det er ikke nødvendigvis skader eller smerter som gjør at det ikke alltid skjer fremgang. Noen ganger tar det bare tid, selv hvor bra man har trent, og det er tøft å motivere seg gjennom det.

Når føler du deg lengst utenfor din komfortsone?
Når jeg blir utfordret på mine kompetanser utenfor hovedområdene mine, som er fysioterapi og friidrett. Men på mange måter nyter jeg å havne utenfor komfortsonen, og jeg tror mange har godt av å komme seg ut fra den oftere.

Hvordan drar du deg selv ovenpå når du har en dårlig dag?
Jeg er en person som krever struktur og kontroll på alt jeg gjør. Hvis jeg opplever motgang på treningen, eller studiet, og dette påvirker hverdagen, så har jeg behov for å lage en plan eller liste. Det behøver ikke å ha stor betydning for den enkelte treningen eller lignende, men det gir meg ro i å «finne – og løse – problemet» og lage en plan, eller se hva som må gjøres bedre i morgen.

Hvordan motiverer du deg selv på dårlige dager?
Hovedsakelig med indre tanker. Jeg ser tilbake på videoer eller bilder fra skadepreget perioder, og finner motivasjon om at toppen ennå ikke er nådd. Så går jeg tilbake til hvorfor jeg driver på, og hva jeg ønsker å oppnå. Det vekker alltid motivasjonen.

Er det noen du ser opp til? Hvem og hvorfor?
Greg Rutherford, tidligere olympisk mester i lengde fra Storbritannia. Han har så lenge jeg kan huske fremstått som en ren og gjennomført god idrettsutøver, som samtidig med satsingen har fokusert på familie og barn. Hvilket de fremmer på en sjarmerende måte på sosiale medier. 

Hvilke egenskaper setter du pris på hos andre?
Tillit.

Hva er viktig for deg i hverdagen for å føle deg bra?
En sunn kropp og venner rundt meg. Jeg er glad i egentrening med musikk og mitt eget fokus, men i løpet av en dag er jeg avhengig av å se eller henge med venninnene mine.

Hva har vært dine største usikkerheter når det kommer til karrieren din, og hvordan overkom du dem?
Det er om jeg skal klare å kjempe meg gjennom enda en skadeperiode. Det har vært en rekke tilbakefall, og hver gang jeg møter en ny skadesituasjon er jeg like nervøs og spent på hvordan kroppen og hodet vil reagere og gjennomføre det. Likevel har jeg ikke vært så utfordret med å overkomme det, da det handler om å bare komme i gang, og finne motivasjon i alternativ trening og hvordan man kan se fremgang selv der.

Fortell noe du er stolt av å ha oppnådd:
Jeg ble operert august 2017, og fikk vite at det kun var 40 prosent sjanse for normal gangfunksjon etter det. I de følgende månedene gikk jeg tre måneder uten trening og gikk opp nesten ti kilo. Så begynte treningen igjen og jeg gikk ned ti kilo, og satte ny personlig rekord i tresteg august 2018.

Har du et motto du lever etter?
«There is always a reason to smile.»

Hva er dine beste tips til noen som vil følge drømmen sin?
Du må bare begynne et sted. Alt handler om å finne en rutine for å jobbe for det du vil oppnå, og da må du bare ta det første steget, og så er du i gang! Alle kan – du må bare gjøre det! 

Hva legger du i det å leve “sitt beste liv”?
Å ha det godt med seg selv. Du kan ikke leve ditt beste liv uten å være trygg og finne ro i den du er og hva du ønsker å bruke hverdagen din på.

Nå hvor jeg har følelsen av tilfredshet og trygghet i meg selv, kommer psykisk helse og fysisk aktivitet. Å koordinere dager med struktur og planlegging holder stress og annet vekk, mens fysisk aktivitet er et fristed fra jobb/skole/stress, og dermed med på å skape en bedre hverdag. Samtidig er jeg en som setter stor pris på reising og muligheten til å se nye steder. Jeg sørger derfor for å legge inn nok reisedager i i løpet av året. Og det å sette av tid til å lage og prioritere god mat i hverdagen – det er undervurdert.

Følg Monika på Instagram: @monikabenserud