Det er noe spesielt ved den første vinsmakingen. Du vet ikke helt hva du kommer til eller hva du skal forvente. Hvordan smaker man egentlig på vin? Hva er dårlige og gode manerer ved vinsmaking? Skal man svelge eller spytte ut? Trenger man egentlig å snurre vinen i glasset og lage rare lyder mens vinen går innom alle kriker og kroker i munnen? Jeg hadde ikke peiling, og var heldigvis med en vinprodusent første gang jeg var på vinsmaking.

Yarra Valley er et lite vinstrøk utenfor Melbourne i Australia. Klimaet her er kjent for å være kjøligere enn andre steder i Australia. Derfor lager de stort sett vin på franske druer, som tåler et kaldere klima enn mange andre druetyper. Det inkluderer kjente druetyper som Chardonnay og Pinot Noir. De siste årene har de også begynt å eksperemintere med blant annet italienske druer, fordi klimaendringene gjør det varmere.

Vingårdene ligger nærmest på rekke og rad langs veiene, både på topper og i bunner av åser, omringet av hundrevis av vinranker. Vårt første stopp går innom en liten og rustikk vingård som heter Yering Farm Wines. Det aller første som slår meg er at det som på engelsk kalles en “cellar door”, som på norsk heter vinkjeller, ikke nødvendigvis er en kjeller. Det er rett og slett det rommet vinsmakingen foregår i, ofte utstyrt som en slags bar. Bare et skritt innenfor døren og jeg har allerede lært noe nytt.

Når du skal smake på vin er det sånn at du betaler en fast pris som inkluderer smak av et visst antall viner. Du kan for eksempel betale åtte australske dollar for å smake på seks ulike viner. Da kommer kelneren med vinkart over vinene du skal få smake og serverer deg én og én, mens hun forteller kort om dem. Så kan du smake, tenke over om du kjenner igjen noen smaker og deretter diskutere med både selskapet ditt og vinkelneren. Du får en bøtte foran deg og kan spytte i den om du ønsker eller om du kjører bil, men du kan også gjerne svelge. Det er opp til deg selv. Noe av det mest spennende med vinsmaking er at du så tydelig merker forskjell på smakene. Har du først smakt en fruktig vin med hint av eple og sitrus, kjenner du stor forskjell til vinen etterpå som kanskje er lagret i eikefat og har en smøraktig tendens.

Enkelte vingårder serverer én og én vin som beskrevet over, men du kan også få servert to av gangen - til sammenligning. Det er gjerne to like viner, men som er fra to ulike årganger. Det betyr at vinen er laget fra de samme druene og på akkurat samme måte, men at de er laget to forskjellige år. Det som er så interessant med å sammenligne viner som dette er at det er ekstremt merkbar forskjell på dem. Det er da man forstår hvor kompleks vinindustrien er. Vær og klima har stor påvirkning på druene, noe som gjør at samme den samme vinen kan ha store forskjeller fra år til år.

Vær og klima påvirker modningsprosessen til druene, kan gi solskader, og bestemmer når druene må plukkes og hvor fort de må plukkes. Som igjen har innvirkning på både alkoholprosent og smak. Hvis du skal bli en vinekspert må du derfor kjenne til alt fra druetyper til område og vær og klima de ulike årene. Som sagt, det er en kompleks industri.

Vinsmaking er spennende, fordi du blir kjent med egen gane. Du lager deg et bedre inntrykk av hva du foretrekker og hva du ikke er så glad i. Du blir bedre kjent med druetypene og får større forståelse for vinindustrien. I tillegg får du prøve nye vintyper, som du kanskje aldri ville teste ut på egen hånd. Vinsmaking er ikke så formelt som det kan virke, men ekstremt læringsrikt og interessant - det er det!

Opplevelsen og kunnskapen du får fra vinsmaking er litt av et eventyr, og jeg ville tatt med meg alle jeg kjenner på en vingård om muligheten var der.